Kreativ Designer
Lars Kristian Syvertsen
  Forside   Portofolio   Tjenester   Lars Kr. Syvertsen   Kontakt
Artikkelsamling

Artikler

Norge og Narkotika

Lars Kr. Syvertsen
August 2002

Jeg leste Sosialminister Ingjerd Schous kronikk i Dagbladet 10.08.2002. Det var mange pene ord og politisk korrekte meninger, men jeg kan ikke se at hun tilfører narkotikadebatten noe.

«Legalisering av hasj og andre stoffer vil ikke utrydde den ulovlige omsetningen.» Begrunnelsen er å vise til ulovlig tobakk- og alkohol-omsetning. Hvis vi ser på prisingen av alkohol og tobakk er denne svært hissig. Avgifter utgjør en stor del av salgsprisen på slike varer, og det høye prisnivået skaper grobunn for ulovlig omsetning. Disse avgiftene skal vel dekke opp for skader folk får og påfører andre ved tobakk- og alkohol-bruk, og begge disse rusmidlene er helseskadelige og dødelige.
Når det kommer til cannabis (hasj og marijuana), så dør ingen av dette. Cannabis fører heller ikke til økt vold slik alkohol gjør. Faktisk har jeg til gode å se bevis på at cannabis i det hele tatt er skadelig hvis vi ser bort fra en minimal økning i risiko for personer med dårlig hjerte og en moderat økning i risiko for folk med dårlig psyke. Cannabis er latterlig billig på det illegale markedet. Man skal være uheldig hvis man må betale mer enn 100 kroner for grammet, og dette holder til 3-4 brukerdoser. Denne prisen har holdt seg stabil i flere tiår, og kan ikke presses ytterligere ned. Jeg vet ikke hva cannabis koster å produsere, men det kan ikke være mye i og med at dette er en plante som er veldig slitesterk, som vokser overalt og som trenger minimalt med oppsyn.
Hvis Norge valgte å legalisere cannabis og solgte marijuana av god kvalitet for 50 kroner grammet, så ville ingen kjøpt dårlig hasj for 100 kroner grammet på det svarte marked. Det svarte marked ville ikke lenger solgt hasj, fordi det svarte markedet er avhengige av at forskjellige distribusjonsledd skal få sitt risikotillegg. Dette er vel mer ønskelig enn at mellom 300.000 og 500.000 nordmenn skal kjøpe hasjen sin på det illegale markedet?

«Narkotika kommer ikke til erstatning for alkohol, men i tillegg.»
Heroin kommer ikke til erstatning for alkohol, men i tillegg. Cannabis kan gjerne erstatte alkohol. Alkoholrusen er til tider destruktiv og såkalt utagerende, mens cannabisrusen til tider er konstruktiv og harmonisk. For mennesker som liker å slappe av når de har fri eller for mennesker som har kreative evner kan cannabis godt erstatte alkohol. For mennesker som har et sterkt behov for å skrike og sloss i helgene vil cannabis ikke kunne konkurrere. Men det er godt mulig at andre ”narkotiske” stoffer kan erstatte alkoholen også for disse utagerende menneskene.

«Vi skal likevel holde fast ved det overordnete, langsiktige politiske målet om et samfunn fritt for narkotikamisbruk.»
Jeg trodde målet var å fjerne all rusmisbruk fra samfunnet? Det er ikke noe forskjell på en person som misbruker alkohol og en person som misbruker heroin, annet enn at han ene gjør det lovlig og han andre ulovlig. I de fleste tilfeller vil disse to ha ganske like grunner for å misbruke sitt rusmiddel.
For å fjerne all rusmisbruk fra samfunnet må vi fjerne hovedgrunnene til at folk får ustoppelige behov for rus. Vi må stanse ting som vold og misbruk, omsorgssvikt og mobbing, egoisme og kynisme. Vi må ta problemet ved roten. Vi må kreve mer av omsorgspersoner, mye mer.

Politikere må lære seg å skille mellom hasj og heroin. Hasj er et rusmiddel som i seg selv er mindre helsefarlig enn alkohol. Heroin og hasj kan ikke sammenlignes selv om de står på samme narkotikaliste. Jeg vet at alkoholholdige drikker selges i styrke fra 2,5% til 60% (og opp til 96% på det illegale markedet), men det er ikke slik at hasj er 8% narkotika, kokain er 54% narkotika og at heroin er 96% narkotika. De forskjellige rusmidlene på narkotikalisten er helt individuelle rusmidler.

Hva vet politikerene egentlig om narkotika?
De fleste av dere har drukket alkohol en del ganger og noen av dere har sett noen røyke hasj i deres ungdomstid. Men dere tror jo at narkotika er noe fælt og skummelt som er det samme som alkohol bare mye verre. Dere tror narkotika er folks problem, mens narkotika egentlig er en dårlig løsning på folks problemer.

Først må vi skjønne hva narkotika er. Narkotika er et begrep over rusmidler som er uønsket i Norge. Det ligger ingen hasj-junkies i Oslos gater og sliter for å overleve. Det er heroin som er problemet vi ser hver dag i landet vårt. Derfor er det heroin-livet vi må forstå for å kunne løse problemet.
Hvorfor begynner folk med heroin? Myndighetene og skoleverket trodde tidligere at det var hasjen som hadde skylden. Statistikkene over antall brukere viser tydelig at dette ikke stemmer. Jeg vil videre driste meg til å si at heroinen i seg selv heller ikke har skylden. Ingen begynner med heroin fordi det virker gøy. En normal vennegjeng i tenårene sitter ikke og kjeder seg for så å ty til beslutningen om å prøve heroin.
De som kommer borti heroin gjør det fordi de flykter fra noe. De har et akutt rusbehov som de aldri klarer å dekke med vår lovlige alkohol, og derfor stopper de ikke sin søken før de har funnet det rusmiddelet som vi har definert som det farligste av dem alle.

Skal vi stoppe rekrutteringen helt til heroin-miljøene må vi unngå at folk får problemer. Dette er umulig så lenge vi lever i et samfunn med spisse albuer og alkohol som rekreasjonsmiddel, så derfor vil alltid noen ende med nåla i armen så lenge heroin kan anskaffes lovlig eller ulovlig.

Det vi må tenke på er hva vi skal gjøre med de som faller utenfor, de som faktisk blir slaver av heroinen. Det er jo greit nok at vi ikke ønsker heroin i landet vårt, men vi kan ikke lukke øynene heller. Heroin er svindyrt i og med at det er vårt samfunns mest forhatte rusmiddel, og brukerene blir tvunget til prostitusjon, småtyveri og heroinsalg for å kunne dekke sitt ekstreme rusbehov.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere i den politiske verden, men jeg regner med at det er mer behagelig å stikke en nål i armen og trykke inn noe flytende greier enn det er å ha frivillig/ufrivillig sex med ukjente tapere for penger. Jeg vil også anta at det er mer nedverdigende å stjele fra moren sin og å tigge penger på gata enn det er å innrømme for seg selv at man er sykelig avhengig av heroin. Det er i tillegg i min tro at det er mer fornuftig å gi de mest utsatte heroinavhengige heroin på resept enn det er fornuftig at de selv profitt-selger heroin og dermed nyrekrutterer mennesker til heroinmiljøene.

Når det er veldig sannsynlig at en person aldri vil bli fri for heroin, hva er da problemet med å gi han eller hun heroinen gratis eller til en reell pris? Og hva er galt med sprøyterom? Det er ikke lukrativt å være heroinavhengig selv om sprøyterommene var dobbelt så fancy dekorert som kontorene til de på motsatt side av statusstigen.

Helt til slutt vil jeg be den delen av Norge som tviholder på en restriktiv narkotikapolitikk om å slutte å ape etter USA. «Å si nei til narkotika er solidaritet i praksis». Hva er dette for noe tøv? Det som er solidaritet i praksis er å skjønne hva narkotika er, skjønne hvilke narkotikabrukere som har det problematisk, skjønne deres situasjon og så løse problemet. Dessverre virker det ikke som dagens politikere vil se noe til denne solidariteten i deres levetid, men kanskje jeg får gleden av å registrere denne solidariteten i løpet av mitt liv?

Det er sikkert opp imot 1.000.000 nordmenn som bruker en eller annen form for narkotika, men ikke 10% av disse har nevneverdige problemer med sitt rusmiddel. De som får problemer med narkotika er primært de som bruker heroin. Til sammenligning får rundt 10% av de som drikker alkohol problemer med dette.
Hvorfor ikke kalle alkohol og heroin for narkotika i 10 år slik at vi kan se hvor farlige de andre stoffene er? Også kan de som faktisk er farlige bli satt tilbake på narkotikalisten igjen. Og deretter kan vi jo prøve å ta heroinen av narkotikalisten i 10 år slik at vi kan se hvor farlig heroinen faktisk er under legale former.
Det kan godt hende at Ingjerd Schou og en del andre ville blitt veldig overrasket over resultatene.