Kreativ Designer
Lars Kristian Syvertsen
  Forside   Portofolio   Tjenester   Lars Kr. Syvertsen   Kontakt
Artikkelsamling

Artikler

Kommentar til Budstikkas kommentar til straffelovkommisjonens forslag om avkriminalisering av narkotikabrukere

Lars Kr. Syvertsen
Mars 2002

Begrep må oppklares. Budstikka bruker i likhet med Odd Einar Dørum ordet «legalisering», mens Straffelovkommisjonen brukte ordet «avkriminalisering». Det er ikke alltid lett å begripe begreper, og begreper kan også ha forskjellige betydninger for forskjellige mennesker. Alkohol er legalisert i Norge. Det er mer enn akseptert som rusmiddel, og Norge selger selv alkohol til det Norge mener er passende aldersgruppe. Når straffelovkommisjonen bruker begrepet «avkriminalisering» mener de ikke at vi skal selge narkotika i dagligvareforretninger i Norge. De mener heller ikke at Norge skal selge narkotika i det hele tatt. Det de mener er at all narkotikasalg vil skje som før, men at selve bruken av narkotikaen ikke skal straffeforfølges. Dette er en mellomting mellom lovlig og ulovlig. Samfunnet vil ved en avkriminalisering fortsatt ikke akseptere bruk av narkotika, men brukerene slipper det kriminelle stempelet som ikke akkurat gjør situasjonen bedre for de det gjelder.

Neste begrep er «narkotika». Narkotika er en samlebetegnelse på alle rusmidler som i Norge er ulovlig, alt fra hasj og marijuana til heroin. Når Budstikkas kommentator i sin kommentar skjærer alle narkotikabrukere over samme kam, så ser det ut som han ikke vet elementære forskjeller på heroin og cannabis. Dette synet blir styrket av utsagnene om passiv hasj- og heroinrøyking. Passiv hasjrøyking er langt sunnere enn passiv sigarettrøyking. Man vil ved passiv hasjrøyking ikke få noen merkbar rus, selv om det er mulig å spore cannabisstoffer i en person som har opplevd passiv cannabisrøyking. Passiv heroinrøyk er det vanskelig å motta. For det første holder de heroinavhengige seg stort sett sammen med andre heroinavhengige. For det andre er heroinen i Norge såpass dyr på grunn av vår krig mot narkotika at det er veldig få som røyker heroin. Heroin tas primært ved bruk av sprøyte.

Det som jeg ser på som viktigst med etterdønningene av Straffelovkommisjonens forslag, er holdninger. Budstikka har ikke noe annet valg enn å følge Dørums eksempel som er å avfeie forslaget. Budstikkas lesere er mennesker bosatt i Asker og Bærum, og gjerne de som er etablerte. Hva vet disse om narkotika? Ingenting. Derfor hører de ukritisk på politikere og mediene. Budstikka kan da ikke gjøre annet enn å skrive noe som passer flertallets syn.
Politikerene er i min oppfatning veldig USA-lojale. Krigen mot terror er et bevis på det, og i tillegg har Norge USA som forbilde i sin narkotikapolitikk. Det går på nulltoleranse og at narkomane mennesker er en pest. Nulltoleranse har ikke engang rom for å diskutere avkriminalisering og legalisering, og det ser vi i disse dager at det heller ikke er i Norge.
Mediene skriver det folk vil høre. Det er en grunn til at et terrorangrepet mot USA får mye mer spalteplass enn en krig i Afrika. Når folket griner over WTCs ofre og legger blomster utenfor USAs ambassade i Oslo, er det selvklart at avisene støtter USA. Når folk begynner å tvile på USA, begynner avisene også å tvile.
På dette grunnlag bør alle som konsekvent er motstandere av liberal narkotikapolitikk tenke seg om. Ulven er faktisk litt smartere enn hele saueflokken til sammen.

Selv om jeg satt veldig stor pris på Straffelovkommisjonens forslag om avkriminalisering av narkotikabruk, så savner jeg detaljering. Det er stor forskjell på cannabis og heroin. Cannabis er et rusmiddel som er langt mindre fysisk skadelig enn alkohol. Cannabis har også ingen skadevirkning på andre mennesker enn brukeren selv. Ingen blir mer hissig i cannabisrus enn de ellers er, og ingen får lavere terskel for å begå onde handlinger i cannabisrus enn de ellers har. De eneste problemene med cannabis er at dette rusmiddelet ikke er for mange personer med svakere psyke og at cannabis er et rusmiddel det er lett å misbruke.
Det finnes også andre problemer med cannabis, men disse problemene har samfunnet vårt skapt ved å forby cannabis.
Siden cannabis er ulovlig selges det av såkalte langere. Langere er personer som selger illegale rusmidler. De fleste langere selger mer enn bare cannabis, og på den måten kommer cannabisbrukere i kontakt med illegale rusmidler som virkelig er farlige. Ulovligheten av cannabis fører også til at personer som bruker cannabis faktisk er kriminelle. De er kriminelle selv om deres eneste gale handling i dette livet er å kjøpe og bruke cannabis. Når man først er blitt stemplet som kriminell blir terskelen for å begå andre kriminelle handlinger lavere. Ulovligheten er også uheldig for cannabisbrukere på den måten at de lett kommer i et miljø med andre cannabisbrukere og brukere av andre illegale rusmidler. Det sier seg selv at kriminalitetsfrekvensen er høyere i slike miljøer enn i andre miljøer med lovlige interesser, fordi kriminelle personer tiltrekkes av kriminelle elementer.

Forbudet mot cannabis har i 40 år i Norge blitt fulgt opp med skremselspropaganda fra myndighetenes side. Skoler har blitt forsynt med informasjon blant annet om at cannabisbruk fører til impotens hos menn, og den velkjente løgnen om at det skal være et stoff i cannabis som gir brukeren en trang til å teste ut andre illegale rusmidler lever i beste velgående.
Blant annet på grunn av dette har det blitt skapt sterke fordommer mot cannabisbrukere i Norge. Cannabisbrukere blir sett på som sløve og uintelligente mennesker som er snyltere og kronisk late. Cannabisbrukere blir sett ned på, og det fører til at de cannabisbrukerene som faktisk utvikler et misbruk de får problemer med kvier seg for å søke hjelp.

Cannabis er veldig utbredt i Asker og Bærum. Flere og flere bruker cannabis i Asker og Bærum. De som ikke har kontakter innenfor langer-nettverk får lettest tak i cannabis ved å oppsøke en hvilken som helst ungdomsskole i Asker eller Bærum og høre litt rundt. Når vi skal velge en politikk som skal ta sikte på å redusere bruken og forebygge problemet, så nytter det ikke å synse slik Budstikkas kommentator gjør. Det vi må gjøre er å se på andre.
Det som er verdt å merke seg, er at økningen av cannabisbrukere i Norge er større enn økningen av cannabisbrukere i Nederland. Det som skjedde da Nederland myket opp sin politikk var at bruken umiddelbart steg noe, antageligvis på grunn av nysgjerrighet og aktualitet. Denne stigningen var kortvarig, og ble fulgt av en stabilisering av bruken. Ser vi på USA som vi liker å beundre, så er cannabisbruken i prosent av befolkningen langt større der enn i Nederland. Hele narkotikaproblemet til USA er jo voldsomt mye større enn Nederlands. USA burer inne så mange brukere de kan, mens Nederland behandler brukerene humant og ikke som kriminelle. Storbritannia har prosentvis langt flere cannabisbrukere enn Nederland. I Storbritannia har cannabisbruk vært forbudt, og det har ført til at nærmere halvparten av alle unge mennesker har prøvd cannabis. Nå skal Storbritannia liberalisere sin politikk, og etter all sannsynlighet gjennomføre en slik avkriminalisering som Straffelovkommisjonen foreslo. Følg derfor nøye med på hva som skjer på den store øya i vest.

Når det gjelder de illegale rusmidlene som er mellom cannabis og heroin, så er det enkelte av disse som fortsatt bør være forbudt. Grunnen til dette er at rusen kan gi brukeren senket terskel for å begå voldshandlinger. Dette gjelder forsåvidt også den lovlige alkoholen, men den vet vi aldri kommer til å bli forbudt da opinionen trykker flaska veldig kjært til brystet.
Likevel blir det en helt annen debatt som jeg ikke skal gå inn på her. Jeg liker å fokusere på cannabis og heroin, for det er brukerene av disse to rusmidlene vi lettest kan hjelpe.
Cannabisproblematikken har jeg allerede berørt, og i min mening bør cannabis ikke bare avkriminaliseres, men legaliseres. Selger vi cannabis for en fornuftig pris på Vinmonopolet eller i Nederland-inspirerte coffee shops, vil langerene forsvinne, rekrutteringen til andre illegale rusmidler vil bli redusert, det vil bli muligheter for å bedre informasjon om cannabis og cannabisproblemer, og cannabisbrukerene vil etter hvert slippe fordommene og det kriminelle stempelet som dytter dem ut av samfunnets lys. Viktigst av alt vil de mange brukerene i Asker og Bærum få det langt lettere i forhold til å oppsøke hjelp hvis de skulle få problemer med misbruk av cannabis.

Når det gjelder heroin, så er jo det et rusmiddel som ikke har noen annen tilknytning til cannabis enn at begge to er ulovlige rusmidler. Når det er nysgjerrighet som gjerne er grunnen til eksperimentering med cannabis, så er det ikke nysgjerrighet som introduserer mennesker for heroin. Grunnen til at noen blir heroinbrukere er et sterkt behov for en sterk rus. Et slikt behov kan bli skapt ved dårlig oppvekstforhold i hjemmet ved hjelp av manglende omsorg, incest og vold fra foreldre. Uheldige elementer i sosialiseringen i skolen og i fritidslivet til unge mennesker kan også være årsaker. Mobbing og asosialitet kan også bidra sterkt til at enkelte mennesker resten av livet flykter fra hverdagen. Da er det vanlig å starte med alkohol. Videre blir hasj prøvd, og deretter amfetamin, kokain, LSD og tilsvarende. Til slutt ender de uheldigste på heroin. Ingen begynner på heroin fordi de tror det er et bra alternativ til det tradisjonelle familielivet. Men jeg skjønner godt at heroinen kan virke som et fint alternativ til nedbrutthet, tilbakevendende mareritt og sterk generell psykisk og sosial mistrivsel.
Det vi kan gjøre for de heroinavhengige er ikke bare å avkriminalisere bruk, for det har vi allerede delvis gjort. Vi må gi disse stakkars menneskene heroin på resept, selvfølgelig på betingelse av at vesentlig misbruk er dokumentert. Hvis de heroinavhengige kan kjøpe sin daglige heroin for under 100lappen på apoteket istedenfor et par 1.000 kroner av farlige mennesker slipper de å prostituere seg og stjele alt de måtte klare. De vil også slutte med å selge heroin selv for å skaffe penger til eget forbruk, og den delen av rekruttering vil bli unngått. Vi slipper å se dem utenfor Oslo S. Det er til og med muligheter for at noen av dem kan jobbe og ikke være en belastning for sosiale utbetalinger. Dette gjøres med hell i liberale land som Nederland og Sveits, så jeg ser ingen grunn til at Norge, som skal være den store velferdsstaten, skal gjøre det på en langt mindre human måte. Heroinavhengighet er ingen lukrativ karriere, det er en uheldig skjebne.

Når det gjelder uttalelser i enkelte respekterte medier om Straffelovkommisjonens forslag, så trodde jeg det ville være konstruktivt å være noe nytenkende. Avkriminalisering, legalisering eller ikke, vi må hvertfall tenke i andre baner enn vi har gjort de siste 40 årene, det er bare å se på statistikkene våre for å skjønne det.
Det Budstikka, Dagbladet og Odd Einar Dørum ikke har fått med seg er at det er flere enn narkomane som er enige i Straffelovkommisjonens forslag. En mann som 90 år gamle Jusprofessor Johs. Andenæs kaller Odd Einar Dørum gammeldags og støtter Straffelovkommisjonens forslag langt på vei. Jusprofessor Johs. Andenæs blir betegnet som høvdingen i norsk strafferett, og hans meninger bør tillegges langt mer tyngde enn både Dørum og familiefedre i trygge omgivelser i Asker og Bærum.